Summio

YouTube-video

Nikola Tesla: Den mest gåtefulle vitenskapsmannens tragiske liv / Personligheter@MINAEVLIVE

Nikola Teslas historie – et geni av en oppfinner hvis ideer forandret verden, men hvis liv var preget av tragedier og misforståelser.

27 min lesing

Tilgjengelig på

Forhåndsvisning

Nikola Tesla: Et liv fullt av gnister og skygger

Hei folkens! Velkommen til en ny reise inn i historien om en mann hvis navn fortsatt vekker nysgjerrighet og beundring – Nikola Tesla. Når vi hører «Tesla» i dag, tenker vi kanskje først på elbiler eller Elon Musk. Men for bare litt over hundre år siden, var dette navnet synonymt med én mann: en briljant, litt eksentrisk serbisk vitenskapsmann som virket å ha en unik kontroll over selve essensen av elektrisitet. Det går historier om at konkurrenter prøvde å stoppe ham, og noen hvisker om at hans liv ble avsluttet av nazistiske spioner. FBI og sovjetisk etterretning skal ha jaktet på hans oppfinnelser. Verdens rikeste menn jobbet med ham, og ideene hans var så banebrytende at de ofte ble møtt med skepsis. I dag skal vi snakke om en av menneskehetens største fantasifulle og oppfinnsomme sjeler – Nikola Tesla. Men før vi dykker ned i verden av vekselstrøm og Teslakjeler, la meg bare nevne at fjerde nummer av magasinet vårt, «Чтиво», nettopp er kommet ut. På forsiden har vi den fantastiske Sergey Shakurov, som ga oss et langt intervju. I tillegg finner du bidrag fra Guf, Zoya Boguslavskaya, Nadya Mikhalkova og mange andre kule skribenter. Dette nummeret handler om Moskva og moskovitter – fra byens historie til i dag. Hvordan Moskva ble til, og hva moskovittene er laget av – alt er der. Dere finner det på Ozon og i butikker over hele Russland! Og nå – videre til Nikola Tesla!

Begynnelsen: Landsbyen Smiljan og de første gnistene av geni

Forestill deg dette: midten av 1800-tallet, et sted nær Adriaterhavet, i de pittoreske kroatiske fjellene, i den lille landsbyen Smiljan (den gang en del av den østerriksk-ungarske provinsen Lika), et kraftig regnvær med torden og lyn. Og så, natt til 10. juli 1856, fødes en sønn til presten Milutin Tesla og hans kone Djuka – Nikola. Nikola vokste opp som et nysgjerrig, men litt tilbaketrukket barn. Allerede som femåring lengtet han etter skolen, ivrig etter ny kunnskap. Han observerte med stor interesse sin mor, Djuka. Hun var en kvinne med et bemerkelsesverdig intellekt, selv om hun verken kunne lese eller skrive. En fenomenal hukommelse gjorde henne i stand til å huske hele sagaer og bibelske avsnitt utenat. Djuka var også en oppfinner – hun kom opp med ulike nyttige småting for hjemmet: fra en visp til å piske egg til forbedringer på rokker og vevstoler. Mye senere ville Nikola skrive i dagbøkene sine: «Fra min far arvet jeg en tørst etter kunnskap, og fra min mor – en livlighet i sinnet.» Når hun ble spurt om hvor ideene hennes kom fra, svarte hun: «Jeg vet ikke, det kom bare til meg.» Det ser ut til at denne gaven ble overført til sønnen. Allerede som barn fant Nikola opp ulike ting. For eksempel forbedret han barnas spretterter ved å legge til et stempel og foreslå å bruke rå hamp som prosjektiler. Og selvfølgelig byttet han sine oppfinnelser mot noe mer interessant med eldre barn. En gang, mens han observerte fugler, bestemte Nikola seg for å hoppe fra taket på et skjul med en paraply. Det gikk bra uten alvorlige skader, men et par uker i sengen var uunngåelig. En annen gang ble han ved et uhell låst inne i et skjul. I stedet for å skrike og banke, tilbrakte han natten der i ro, fordypet i sine egne tanker. Foreldrene lette imidlertid etter ham overalt. Da Nikola var seks år gammel, skjedde en tragisk hendelse: hans tolv år gamle storebror Danja døde etter et fall fra en hest. Faren hadde store forhåpninger til Danja, da han var førstemann og en svært begavet gutt. Dette tapet rystet foreldrene dypt. Faren, som tidligere ikke hadde viet Nikola så mye oppmerksomhet, bestemte seg nå for å legge all sin innsats i hans oppdragelse. Veien for Nikola var bestemt – han skulle bli prest, som sin storebror. I en alder av syv år flyttet familien til nabobyen Gospić, hvor faren fikk en ny stilling. Nikola hjalp faren under gudstjenester, men selve seremoniene likte han ikke. Det han likte best, var da han ble utnevnt til kirketjener. En gang, etter gudstjenesten, kom han ned fra kirketårnet og landet rett på slepet til en rik dames kjole. Skandalen var enorm! Det sies at Tesla etter denne hendelsen begynte å unngå damer som bar perler og store øredobber. Gradvis fjernet Nikola seg fra jevnaldrende. Som tiåring fullførte han barneskolen og begynte på en realskole. Der oppdaget han matematikken. Han løste komplekse ligninger så lett i hodet at lærerne mistenkte ham for juks. Han hatet tegning, var venstrehendt og hadde ennå ikke full kontroll over

Graz, Marburg og det første alvorlige nederlaget

Da han kom hjem, dro Tesla, som lovet faren, for å studere i Graz. Han skrev selv: «Jeg ble født i 1856, men begynnelsen på mitt virkelige liv anser jeg for å være 1875, da jeg begynte ved den tekniske høyskolen i Graz.» Helsen hadde bedret seg, veiene var åpne. Fra første dag studerte han med utrolig iver, nesten som besatt. Først var lærerne glade for hans iver, men så begynte de å bekymre seg – ville ikke gutten overanstrengt seg, ville han ikke bli gal? Dekanen skrev til og med et brev til Teslas far med en anmodning om å påvirke sønnen. Men Nikola var umulig å stoppe. For slik iver ble medstudentene hans misfornøyde. Det begynte et sant helvete: noen strødde måke på sengen hans (Tesla var en notorisk renslighetsfanatiker), noen slapp inn en katt i rommet som rev alt med seg, andre helte blekk over viktige notater. På et tidspunkt orket ikke den to meter høye Tesla mer og begynte å slåss, hvoretter medstudentene ble litt mer rolige. Nikolas eneste venn var Antal Szigeti, som ikke deltok i trakasseringen og behandlet ham godt. Denne fyren ville dukke opp i historien vår flere ganger. Det var også konflikter med lærerne. Tesla likte å diskutere, og to ganger vant han en diskusjon med den kjente fysikeren professor Pöschl. Professoren glemte det selvsagt ikke og gjorde alt for å sabotere for studenten. Situasjonen ble uutholdelig, og Tesla fant en uventet løsning – han bestemte seg for å «bli som alle andre». Han begynte å gå på puber, spille biljard og kort. Han ble så oppslukt at hans mor måtte betale hans siste kortgjeld. I desember 1878 ble han utvist. Tesla dro til byen Marburg, fikk jobb som ingeniørassistent og fortsatte å spille. Om våren ble han sparket igjen for kortgjeld. Til slutt ble han sendt hjem til Gospić, ifølge en politirapport – som en «fordrukket landstryker». Da han kom hjem, fant Nikola sin døende far. De hadde en tung samtale. Faren overtalte sønnen til å følge drømmen sin og rådet ham til å reise til Praha for å studere. I april 1879 døde faren. Tidlig neste år oppfylte Nikola hans ønske – han dro til Karlsuniversitetet. Men han fikk ikke bli fullverdig student: han manglet kunnskaper i gresk. Tesla behersket engelsk, fransk og tysk briljant, men gresk var ukjent for ham. Han fikk lov til å delta på forelesninger, men uten offisielle karakterer og mulighet til å låne bøker fra universitetsbiblioteket. Biblioteket ble igjen en kilde til problemer for helsen hans. Han leste der i timevis, og støvet, ifølge hans minner, lå der som om det ikke var blitt rengjort siden universitetet ble grunnlagt på 900-tallet. Tesla leste med et tørkle foran nesen. Alle rundt trodde han hadde syfilis og rådet ham til å oppsøke lege. Da Teslas tålmodighet var oppbrukt, ble situasjonen reddet av hans onkel på morssiden, Pajo Mandić. Han var oberst, en rik og innflytelsesrik mann, og bodde i Budapest. Onkelen tilbød nevøen jobb med bygging av en telefonstasjon, som ble bygget av det amerikanske selskapet American Telephone and Telegraph. Tesla,

Budapest, Paris og det første møtet med Edison

I Budapest bodde hans gamle venn Antal Szigeti, som hjalp Tesla med å finne en liten leilighet. Nikola kastet seg inn i arbeidet og steg raskt til sjefselektromekaniker. Jobben viste seg ikke å være så vanskelig, og Tesla hadde mye tid til å utvikle egne ideer. Det var da, skrev han i dagbøkene, at han skapte sin første oppfinnelse – telefonforsterkeren. Den ble imidlertid aldri beskrevet eller patentert. Men noe annet er kjent: etter denne oppfinnelsen kom fysikeren Georg Quincke fra Tyskland til Tesla og inviterte ham til å jobbe i laboratoriet sitt. Men Tesla nektet – Quincke var teoretiker, mens Nikola var interessert i praksis. Men Budapest er viktig for vår historie ikke bare på grunn av forsterkeren. Det var der Teslas første store åpenbaring skjedde. Under en kveldstur med Szigeti, mens han deklamerte Goethe, stoppet Tesla plutselig og tegnet med en pinne i sanden diagrammet for en induksjonsmotor som kjørte på vekselstrøm. Seks år senere ville han vise dette diagrammet i Amerika. Etter at telefonstasjonen var ferdig, ga sjefen Tesla en anbefaling til Thomas Edisons kontinentale selskap. For Tesla var Edison et idol, «elektrisitetens konge». I 1879 oppfant Edison glødelampen med karbonfilament, og selskapet hans ble praktisk talt en monopolist på lampemarkedet i USA. Tesla flyttet til Paris. Livet der var utrolig dyrt, så Nikola bodde i et lite rom. Om morgenen svømte han i Seinen (jeg anbefaler ikke å gjøre det nå!) og reiste mye rundt i franske byer. Han glemte heller ikke Antal – han ga ham en anbefaling, og Szigeti ble også ansatt i Edisons selskap. I september 1883 opplevde Nikola Tesla sin stjernestund. Ved åpningen av jernbanestasjonen i Strasbourg oppstod en kortslutning, brann, og en vegg kollapset. Keiser Wilhelm observerte det hele. Situasjonen måtte løses umiddelbart, tidsfristen var et halvt år. I bunn og grunn krevde det bygging av en ny transformatorstasjon. Selskapets ledelse utlyste i panikk en bonus på 25 000 dollar. Tesla og Antal tok på seg jobben og fullførte den noen dager før fristen. Tesla drømte allerede om å kjøpe et nytt hus til moren, men han ble, som man sier, «lurt». De sendte ham fra sjef til sjef, og til slutt fikk han ingenting utbetalt. I dagbøkene skriver Tesla: «Antal hadde ikke en krone, levde fra lønningsdag til lønningsdag. Jeg hadde heller ingen sparepenger, men jeg kunne ikke bli i selskapet etter en slik ydmykelse. Og jeg bestemte meg for å reise til Russland.» En tur til Russland kunne ha funnet sted: Tesla snakket rimelig godt russisk (han hadde lært språket ved å snakke med russiske ingeniører i Paris) og hadde et anbefalingsbrev til professor Nikolay Lyubimov ved Moskva universitet. Men tidligere kolleger avrådte ham: «Hva skal du til Russland for? La oss heller dra til USA, til Thomas Edison selv!» Og selvfølgelig valgte Tesla sitt idol. 6. juni 1884 ankom han New York. Før han gikk ombord på skipet, ble han ranet, så han spiste nesten ingenting under hele turen. All hans eiendom: fire cent,

Arbeid med Edison og fødselen av Tesla Electric Light

Dagen etter ankomst dukket Nikola opp på Edisons kontor. Thomas Edison gjorde et stort inntrykk på ham – at en person uten formell utdanning hadde oppnådd så mye! Men Tesla likte Edison, tvert imot, ikke. Edison jobbet etter prøve-og-feil-metoden, og utførte dyre eksperimenter. Tesla derimot, beregnet alt i hodet. De snakket ulike tekniske språk. Likevel ansatte Edison Tesla. Og her skjedde en lignende historie som i Paris. Det første dampskipet som ble belyst av Edisons selskap – det britiske skipet «Oregon» – fikk problemer: to generatorer brant ut, all belysning sviktet, og det var fare for brann. Edisons rykte sto i fare, og forretningen hans truet med tap. Men Tesla løste problemet over natten: han identifiserte feilene, rettet dem og startet generatorene. Edison var henrykt! Han ba Tesla om å fullføre likestrømsmaskinene, og lovet 50 000 dollar ved suksess (dobbelt så mye som tidligere). Nikola bosatte seg praktisk talt i laboratoriet, jobbet 22 timer i døgnet, og utviklet 24 typer generatorer. Han fullførte jobben strålende! Men Edison erklærte at Tesla «misforsto» om premien. Ingen 50 000 dollar ville bli utbetalt, men han var villig til å øke lønnen. Tesla, som en stolt person, sa umiddelbart opp. Det var våren 1885. På dette tidspunktet hadde han allerede et godt rykte i elektrotekniske kretser og hadde til og med knyttet bekjentskaper blant amerikanske finansfolk. Han henvendte seg til to av dem – Robert Lane og Solomon Weil. De, som ignorerte Teslas snakk om vekselstrøm, overtalte ham til å utvikle nye lysbuelamper for gatebelysning. Slik oppstod selskapet Tesla Electric Light and Manufacturing Company. Nikola ble medeier. Snart oppfant Tesla en støyfri lysbuelampe som begynte å generere inntekt. Tidligere varianter avga en ubehagelig lyd, lik en plystring eller susing. Men da Tesla så at det gikk fremover, kastet Lane og Weil ham rett og slett ut av selskapet, og utbetalte hans andel i aksjer. Som dere forstår, en standard historie. Dyktige mennesker forstår seg ofte ikke på forretninger og dokumenter. Tesla signerte papirer nesten uten å se på dem. Aksjene i det unge selskapet han fikk, var nesten verdiløse. Høsten 1886 var Tesla igjen arbeidsledig og blakk. Tidsepokens største oppfinner bodde på herberger i New York. Noen ganger hadde han ikke engang råd til en seng – han sov på gulvet, med kofferten full av notater under hodet. Han fikk til og med jobb som graver – han gravde grøfter for Edisons selskap. En dag pratet Tesla med arbeidsformannen sin, en mann ved navn Brown. Deres skjebner var like: Brown drømte også om å bli vitenskapsmann, men måtte jobbe på gaten. Han introduserte Tesla for broren Alfred, en ledende ingeniør i Western Union Telegraph Company. Tesla presenterte sitt forslag for Alfred: å utvikle og produsere motorer og generatorer for flerfasig vekselstrøm. Alfred Brown, uten å nøle, ansatte Tesla. Allerede som gammel ville Nikola skrive i dagboken: «Ved hver gudstjeneste tenner jeg lys for mine nærmeste: far,

Krigen om strømmen: Tesla mot Edison

Det er verdt å fortelle litt om hva som foregikk på patentkontoret i New York på den tiden. Tyveri av ideer var en vanlig praksis. Ethvert patent som lovet store penger, ble kopiert med små endringer. Ved patentkontoret jobbet en uoffisiell stab av «beggars» – ingeniører som laget kopier av fremragende patenter, og deretter registrerte dem før originalen. Det var bare én måte å unngå dette på: å ha sin egen mann på kontoret, som ville følge med på dokumentene og registrere din oppfinnelse før svindlerne kopierte den. I november-desember 1887 sendte Tesla inn søknader for syv patenter innen flerfasige vekselstrømmotorer og energioverføring. Det var et helt system: generatorer, transformatorer, kraftledninger, motorer, belysning. Ideene var så originale at patentene ble utstedt raskt. De ble de mest verdifulle siden oppfinnelsen av telefonen. I mai 1888, på invitasjon fra presidenten for det amerikanske instituttet for elektroingeniører, Thomas Martin, holdt Tesla en forelesning om sitt system for vekselstrømmotorer og transformatorer. Og her ble han kjent i hele Amerika. I juli 1888 trådte George Westinghouse inn i spillet. Et bilde av motstående sider tegner seg: på den ene siden – Edison og hans beskytter, finansmannen J.P. Morgan; på den andre – finansmannen og oppfinneren Westinghouse og Nikola Tesla. Edison – tilhenger av likestrøm, Tesla – av vekselstrøm. Westinghouse, sønn av en enkel smed, var fascinert av teknologi siden barndommen. Hans luftbrems for jernbaner, patentert i 1873, var nødvendig for hele Amerika. For Tesla var det ekstremt viktig å møte en slik likesinnet. Da Westinghouse ønsket å kjøpe Teslas patenter for vekselstrøm, betalte han ikke bare de foreslåtte 60 000 dollarne, men gikk også med på å betale 2,5 dollar per hestekraft for alle solgte maskiner. Teoretisk sett skulle Tesla bli dollarmillionær. Så, Tesla og Westinghouse håndhilser. Nikola drar til Pittsburgh, til sitt nye laboratorium. Med Teslas tekniske gjennombrudd begynner en ekte industrikrig. På spill står fremtiden for industriell utvikling i USA. Vil Teslas vekselstrøm-teknologi eller Edisons likestrøm bli valgt? «Krigen om strømmen» begynte, levende beskrevet i filmen med samme navn fra 2017. Thomas Edison startet en reell propagandakampanje mot rivalen. Hovedargumentet: vekselstrøm er farlig. Det mest dramatiske øyeblikket i denne krigen var den første henrettelsen i verden i elektrisk stol. Professor Harold Brown, som studerte metoder for dødsstraff, kjøpte ulovlig en brukt Westinghouse-generator (Westinghouse selv nektet å samarbeide med ham) og brukte den til å henrette en dømt morder. Pressen kalte henrettelsen et «syn mer skremmende enn hengning». En stund fikk denne teknikken navnet «westinghousing». Mange hevder at det var Edison som betalte for Browns eksperimenter og inviterte pressen til henrettelsen. I mellomtiden, i Pittsburgh, fortsatte Tesla å eksperimentere med penetrerende stråling, som Wilhelm Röntgen senere ville beskrive. Ved å studere